Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

Bufdir og Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå utarbeidet nye tall som viser sammenhengene mellom det å få hjelp av barnevernet, og resultatene i skolen. For alle som jobber med barnevern vil tallene fremstå som dramatisk lesning.

Tallene viser blant annet at:

• Under 40 prosent av barnevernsbarna fullfører videregående. Tall for resten av barna viser at 80 prosent fullfører.

• 30 prosent av barna med barnevernstiltak er verken i jobb eller under utdanning seks år etter grunnskolen. Tallene for resten viser at bare ti prosent av ungdommene er i samme situasjon.

• 13,1 prosent av barnevernsbarna oppnår ingen grunnskolepoeng. Sammenlignet med 3,2 prosent for resten av ungdommene.

Ekstern lenke - Statistikken fra Bufdir

Torsdag morgen presenterte Bufdir tallene, og det var en alvorspreget Mari Trommald, direktør for Bufdir, som forklarte hva som ligger bak statistikken.

– Skole størst betydning

– Mestring av skole er det som har størst betydning for voksenlivet. Tallene vi presenterer i dag er svært nedslående. I 2015 var det 53.439 mottok tiltak fra barnevernet. Hele 10 prosent av alle barn i Norge mottar hjelp fra barnevernet i løpet av barndommen, sa Trommald under frokostseminaret på Litteraturhuset i Oslo.

– Bare 40 prosent av de som har tiltak fra barnevernet fullfører videregående skole. Det er svært alvorlig. Barnevernsbarna befinner seg på en helt annen skala. Det sier noe om risikoforholdene disse barna lever under, sa Trommald videre.

Les også: Reduserte akuttplasseringene med 90 prosent

Hun presenterte tallene som viser hvordan de barna som har vært i kontakt med barnevernet skiller seg ut fra resten av ungdommene som går på ungdoms- og videregående skole.

Stor forskjell hvis barnevernet har vært inne

Blant annet viser tallene, som finnes på denne nettsiden, at antallet som fullfører videregående skole er dramatisk mye lavere, hvis man har vært innom barnevernet, enn hvis ikke. Mens 61,4 prosent av de som ikke har tiltak fra barnevernet fullfører videregående på normert tid, er tallet for de som har hatt tiltak fra barnevernet bare 23,2 prosent.

Etter presentasjonen påpeker Trommald at utfordringene ved at det er så stor forskjell på skoleresultatene, mellom de som har hatt tiltak fra barnevernet og andre, er svært alvorlig og sier noe om hva man må ta tak i.

Les også: Foreldre skal tvinges til barnevern

– Vi har en lang rekke tiltak som er satt i gang, men det er klart at det for den enkelte som jobber i barnevernet må tas på alvor hvor viktig skolegangen er. Jeg frykter at vi har slått oss litt til ro med at hvis du får hjelp fra barnevernet, så går det så som så med skolen, sier Trommald.

Rammer ti prosent av barna

Hun påpeker at det er snakk om en stor del av landets befolkning, der hele ti prosent av barna er i kontakt med barnevernet gjennom oppveksten. Videre sier hun at samfunnet i dag stiller strengere krav til sosiale ferdigheter enn tidligere, noe som gjør rollen som forelder vanskeligere enn før.

– Vi trenger et barnevern som jobber sammen med foreldrene. Det å bygge de sosiale ferdighetene skjer ikke av seg selv. Hvis det er slik at foreldrene ikke har dem, så må barnevernet trå til. Man kan si at barnevernet skal være litt som en «superforelder»-funksjon. Som trår til der foreldrene ikke strekker til, sier Trommald.

Les også: Volden avtar i barnevernet

Hun peker også på at holdningene internt i barnevernet kan være problematiske, noe som viser seg blant de vitnesbyrdene barnevernsbarn kommer med.

Stiller andre krav til barnevernsbarn

Under torsdagens frokostseminar var blant andre lederen for Landsforeningen for Barnevernsbarn, Ruzzel Solberg og Ole-Richard Torp fra organisasjonen Voksne for barn, tilstede. De fortalte begge at det etter deres oppfatning stilles for få krav til ungdommene. Det er noe Trommald tror stemmer, og at det er noe man bør gjøre noe med.

– Det er fare for at en misforstått empati som gjør at man ikke stiller de samme kravene. Man forventer rett og slett ikke nok, og jeg tror det er slik at barnevernet har mindre forventninger til barna enn lærerne, så det må vi ta tak i, sier hun.

• Les portrettet av barnevernsproffen Glorija

Blant lærere har det over tid vært uttrykt frustrasjon med barnevernet på grunn av manglende informasjon om elever som får bistand fra barnevernet. Det mener Trommald man må gjøre noe med.

Program klart i 2017

– Vi har et opplæringsprogram som skal være klart innen utgangen av 2017. Programmene er for ansatte i barnevernet og i skolen, og på begge sider skal man tilrettelegge og følge opp skolegangen for barn i barnevernet, sier Trommald.

Hun understreker også at barnevernet nok i for stor grad bruker taushetsplikten for ofte når det kommer til deling av informasjon til skole og lærere.

– Dette er jo noe som blir brukt for mye. Det ville være enkelt å avtale seg bort fra taushetsplikten hvis man spør barnet om man kan dele informasjon med læreren. Skolen og lærerne er jo en del av nettverket rundt eleven, og det må man blir flinkere til å huske på, sier Trommald.